12 entusiaster med felles ønske om å samle fotohistorisk kunnskap og interesse i en forening møttes på Etnografisk museum 8. mars 1974. Det nye «fotohistorielaget» fikk der navnet Norsk Fotohistorisk forening.
Det første valgte styret besto av:
Truls Teigen, Karl A. Skog, Elisabeth Sletten, Jan Vik og Susanne Bonge. Disse var for det meste fotografer, men også en fotohistorisk pioner som bibliotekar ved billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen, Susanne Bonge.
Fellesnevnere for dannelsen av Norsk fotohistorisk forening var interessen for å profesjonalisere fotohistorie som fag og å virke for å bevare fotosamlinger. Samtidig hadde noen snakket sammen om muligheten for etableringen av et fotomuseum i Norge, noe som ble en viktig pådriver i foreningens arbeid i årene som fulgte.
Ved et styremøte 25. november 1975 ser vi at aktiviteter og spesifikke interesser begynner å ta form. Blant annet med Susanne Bonges arbeid med en utstilling med Knut Knudsens fotografier. Og på denne tiden er Robert Meyer med i styret, og legger frem sin interesse for fotohistorisk forskning. Han skal komme til å prege foreningen i mange år fremover.
Foreningen ser ut til å ha hatt en liten dvaleperiode før den ble «reorganisert» 16. februar 1976, da med Robert Meyer som leder.
Arbeidet med å planlegge et fotohistorisk symposium i Norge startet i 1977, etter at det første nordiske symposiet fant sted i 1973 i Borgå, Finland. Slik ble det andre nordiske fotohistoriske symposium til, i oktober 1980 på Refsnes Gods på Jeløy. Her møttes «67 engasjerte kulturhistorikere, arkivarer, museumsansvarlige, fotografer og relevante organisasjonsrepresentanter fra Danmark, Finland, Sverige og Norge» (fra resolusjonen)
En interessant orientering deltakerne fikk på symposiet var om den fotohistoriske utdannelsen igangsatt av Institutionen för konstvetenskap ved Lund universitet. Dette inspirerte deltakerne fra de andre landene til å arbeide for initiativ i sine respektive miljøer.
